Verden er i stadig endring, og offentlig kommunikasjon må tilpasse seg disse forandringene. Behovene og forventningene knyttet til offentlig kommunikasjon har utviklet seg, noe som fører til nye idealer for hvordan man bør kommunisere innenfor den offentlige sektoren. Imidlertid kan det være en utfordring å realisere disse ideelle kommunikasjonsformene. For å oppnå dette kreves det at ikke bare enkeltstående kommunikasjonsmedarbeidere, men hele den offentlige organiseringen, dens selvforståelse, praksis og tilgjengelige ressurser, er i stand til å støtte opp om dem. I dag blir borgere i høyere grad enn tidligere sett på som aktive deltakere med personlige forventninger, ønsker og behov, snarere enn passive mottakere av informasjon fra offentlige myndigheter. Denne komplekse forståelsen av kommunikasjon innebærer at ulike perspektiver og meninger ofte overlapper. For å styrke og forbedre kommunikasjonen i den offentlige sektoren er det nødvendig med nyansert, empirisk basert og case-nær kunnskap fra forskjellige praksiser. I boken presenteres en rekke analyser som utforsker forestillingene om borgerens rolle i offentlig kommunikasjon.
