I flere tiår har det vært en økende etterspørsel etter å avkolonisere forskning på det urfolks Sámiske folk, og å gjøre den ansvarlig overfor det samiske samfunnet. Dette har bidratt til at en levende samisk forskningsmiljø har vokst frem i de nordiske landene. Imidlertid har det vært mindre fokus på i hvilken grad, og hvordan, denne 'samiske vendingen' i forskningen har blitt tatt i bruk i praksis. Denne boka, skrevet av fremtredende nordiske og samiske forskere med dype røtter i det samiske forskningsfellesskapet i Finland, Norge og Sverige, undersøker ikke bare betydningene og implikasjonene av denne vendingen på tvers av disipliner, men også noen av utfordringene som fortsatt finnes i arbeidet med å skape rom for samiske stemmer, kunnskaper og perspektiver i dagens samfunn. Boken gir en tidsriktig, tverrfaglig utforskning av sentrale temaer som har rammet utviklingen av samisk forskning, og en kritisk vurdering av hvilken innvirkning forsøkene på å avkolonisere forskningen i den samiske konteksten har hatt på nordiske samfunn og statlige politikk så langt.
