Den andre verdenskrigen er ikke bare en ferdig fortid, men et høyst aktuell tema innen samtidskulturen. Krigen fungerer som et fruktbart grunnlag for å diskutere universelle verdispørsmål og moralske dilemmaer. Hvilke aspekter av krigen som fremheves og diskuteres, endrer seg i takt med at nye bekymringer og spørsmål dukker opp i vår samtid. På denne måten anvender ettertiden krigens erfaringer for å forstå og påvirke sin egen realitet. I denne boken presenteres hovedlinjene for hvordan den andre verdenskrigen har blitt minnet, forstått og gjengitt i norsk etterkrigstid. Bokens fokus er særlig på hvordan minnet om krigen er blitt bevart og utviklet i den norske offentligheten. Selv om faghistorisk litteratur og debattene rundt emnet utgjør en del av helhetsbildet, er dette ikke den eneste faktoren. Noen temaer og perspektiver, slik som motstandskampen og identiteten til venner og fiender under krigen, har vært synlig og debattert gjennom hele perioden. Andre emner, som lenge har vært overskygget, har først i senere tid begynte å få oppmerksomhet og har tilfalt debatten. Schicksalen til de norske jødene er ett slikt tema. Spørsmålet er om det kan stilles helt nye perspektiver på krigen, eller er det kun den etablerte fortellingen om hjemfronten som har blitt utvidet og nyansert? Ola Svein Stugu (f. 1947) er professor emeritus ved Institutt for historiske studium ved NTNU. Han har særlig arbeidet med by- og regionhistorie samt historiedidaktikk, og har skrevet flere verker, inkludert «Kunnskapsbyen. Trondheims historie» (1997), «Historie i bruk» (2008) og «Norsk historie etter 1905» (2018).
