I 'Slik var det' tar Jon Fosse leserne med inn i en gripende monolog som utforsker livets uunngåelige realiteter: aldring, liv og død. Fortellingen sentrerer seg rundt en eldre mann, hvis blikk svikter og føttene ikke lenger bærer ham. Midt i sin ensomhet konfronterer han døden, og refleksjoner over livet og muligheten for et liv etter døden oppstår. Han ligger i sengen, krumbøyd med stokk, deretter med gåstol, før han til slutt må ty til rullestol. Gjennom bruddstykker fra sitt eget liv maler han et bilde av fortidens minner. Kontaktene med barna er tapt, ekteskapene er over, men håpet lever fortsatt; han venter på en omsorgsperson som skal komme til ham. Samtidig plages han av frykten for de gjentagende spørsmålene hun alltid stiller. Fosse fanger det hverdagslige med en dybde som samtidig berører de mest universelle spørsmålene i mennesket, om skrøpelighet, alderdom, tidens gang og det evige møtet med livets slutt.
