Voluspå er et fascinerende Eddadikt som ble til i en tid preget av overgangen mellom gamle og nye trosforestillinger, sannsynligvis rundt år 1000. Diktet fremføres av volven, som minnes verdens skapelse samt gullalderen, før ondskap og konflikt trer inn i menneskenes liv. Hennes fortelling tar en dramatisk vending med Balders død, en hendelse som blir symbolet på den ufred som følger i kjølvannet. Videre i spådommen skildrer hun den moralske forfallet og de dystre tidene som fører frem til Ragnarok, en episk kamp mellom gode og onde krefter som resulterer i jordens ødeleggelse. Like etter denne apokalyptiske enden stiger en ny jord frem fra havet, og igjen innledes en gullalder. Begrepet 'Voluspå' oversettes til 'volvens spådom', med 'volve' som en betegnelse for en spåkvinne som besitter visdom om fremtiden.
