Siden debuten i 1998 har Mona Høvring etablert seg som en av Norges mest markante og unike poeter. Høvring fremstår med en poesi som både er kompleks og sanselig, hvor diktene ofte bærer preg av novellistiske fortellinger. Hun henter inspirasjon fra en rekke kilder, inkludert bibelens lignelser og skjebnefortellinger, mens hun kontinuerlig er i dialog med stor litteratur, som for eksempel verkene til Arkhilokhos, Clarice Lispector og Hélène Cixous. Med en lekenhet som kombineres med en dyp alvorlighet, utforsker Høvring temaer som humanisme og våre mest intime menneskelige erfaringer. Hennes eksistensielle betraktninger kommer til uttrykk med en overveldende klarhet, noe som gir leserne en dypere forståelse av det hun formidler. Høvrings unike stilistikk fletter sammen språk, filosofisk innsikt og poetiske refleksjoner om mennesket, med et spesielt fokus på kvinners liv og erfaringer. Hennes litterære univers oppleves som både realistisk og eventyrlig, og kan beskrives med hennes egen tittel 'Helt vanlige mirakler' (2006), som illustrerer hvordan hennes tekster berører og engasjerer leseren. Høvrings litterære rom er spesifikt, men samtidig universelt, noe som gir en dyp resonans og gjenklang for publikum.
