«De Brevitate Vitae» (norsk: Om livets korthet) er et moralsk essay skrevet av Seneca den yngre, en romersk stoisk filosof, rundt år 49 e.Kr. til Paulinus. Senecas skarpe ord har fortsatt sin kraftfulle påvirkning to tusen år senere. I dette essayet påpeker han at naturen gir mennesker tilstrekkelig med tid til å fokusere på det som virkelig betyr noe, og at individet må fordele denne tiden på en hensiktsmessig måte. Generelt sett argumenterer Seneca for at tiden er best utnyttet ved å leve i nået og ivareta et målrettet og meningsfylt liv. Dette verket er en sjelden skatt for studenter av stoismen, så vel som for alle som søker svar på det evige spørsmålet: 'Hvordan bør jeg best utnytte min tid?'.
