''Sjelden av mennesket under sosialismen'' er et essay fra 1891 skrevet av Oscar Wilde, der han utforsker en libertariansk sosialistisk verdenanskuelse og kritiserer veldedighet. Skrivingen av ''Sjelden av mennesket'' skjedde etter at Wilde omfavnet anarkistisk filosofi, inspirert av verkene til Peter Kropotkin. I dette essetet argumenterer Wilde for at under kapitalismen, ødelegger flertallet av mennesker livene sine gjennom en usunn og overdreven altruisme, der de faktisk blir tvunget til å gjøre dette. I stedet for å realisere sine sanne talenter, bruker de tiden sin på å løse sosiale problemer som er skapt av kapitalismen, uten å ta tak i den felles årsaken. Han påpeker at omsorgsfulle mennesker ''setter seg alvorlig og veldig sentimentalt til oppgaven med å rette opp de urettene de ser i fattigdom, men deres løsninger kurerer ikke sykdommen: de forlenger den bare.'' For Wilde er det riktige målet å forsøke å rekonstruere samfunnet på en slik måte at fattigdom blir umulig.
