Zen in the Art of Archery, skrevet av den tyske professoren i filosofi Eugen Herrigel, tar leseren med på en reise gjennom hans personlige erfaringer med å studere Kyūdō, en tradisjonell form for japansk bueskyting, mens han bodde i Japan på 1920-tallet. Denne boken er kjent for å ha introdusert Zen-begrepet til et vestlig publikum på slutten av 1940- og tidlig 1950-tallet. Herrigel utforsker teorier om motorisk læring og vår evne til å utføre aktiviteter med en flytende, tilsynelatende ubevisst presisjon, noe som tradisjonelt har blitt oppfattet som en prosess fullt ut kontrollert av vår bevisste hjerne. En av de sentrale ideene i verket er at gjennom mange års trening kan fysiske ferdigheter bli så automatiserte at de utføres uten bevisst innsats - det som i dag ofte refereres til som 'muskelminne'. Herrigel beskriver Zen i bueskyting som en tilstand der bueskytteren mister bevisstheten om seg selv som målrettet skytter og i stedet opplever en enhet med både bue og mål. Boken inviterer leseren til å reflektere over dypere lag av kontroll og frihet i fysiske aktiviteter.
