Hvordan kan vi forklare ikke bare overlevelsen av indianerne i USA mot svært lange odds, men også deres økende synlighet og politiske makt ved inngangen til det tjueførste århundre? Innenfor historien om urfolks vedholdenhet finnes mange fortellinger om lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt aktivisme som krever en nyansert forståelse av hva det vil si å være en aktivist eller å handle på politisk meningsfulle måter. Selv den nesten universelle etterspørselen etter suverenitet omfatter flere definisjoner som stammer fra både eksterne og interne faktorer i de indianske samfunnene. Kampene om formen og medlemskapet i stammeregjerninger, fiskerettigheter, tradisjonelle danser, kasinoer, revitalisering av språk og statlig anerkjennelse utgjør arenaer der indianere og deres ikke-indiske allierte arbeider for å sikre overlevelsen av stammens fellesskap og suverenitet. Enten de kjemper mot opphør lokalt, krever erstatning for stjålne landområder i føderale domstoler, eller fremmer sitt krav om avkolonisering, illustrerer disse kampene en dyp og kompleks virkelighet for dagens urfolk.