I denne imponerende debutantboken, som ble ansett som en 'Must-Read Poetry' i oktober 2019 av Nick Ripatrazone og ble kåret til en av de 'Beste Bøkene i 2019' av Book Riot, inviteres leseren til en grensesprengende reise gjennom rommet og tilbake. Boken oppfordrer oss til å revurdere våre egne grenser innen selvbevissthet, tid, rom og kunnskap. Forfatteren figurerer i dikt som spør: "...universet er en pil uten ende, og det stiller bare ett spørsmål; Hvordan våger du?" I teksten blir vi ledet på en zigzag-reise gjennom naturens, vitenskapens og religionens riker, der St. Fransisco seirer i hjørnet av en leilighet, tidevann skapes av millioner av østers som "gisper i enhet," og en ark fylt med kvinner står i stallen. I samlingen er det både patos og humor; for eksempel i det gripende øyeblikket: "Når min nye elsker forteller meg at jeg har rett til å elske ham, innser jeg at lyden ikke er metall i det hele tatt. Det er ikke myntene som klirrer mot betongen, men fingrene som skraper for å plukke dem opp." Og fra en humoristisk vinkel: "...selv solen har vært oppgitt, ikke deg igjen, når den ser meg." Etter å ha dykket inn i denne vidtfavnende og nyskapende diktsamlingen, vil også vi bli berørt.
