I boken 'Kulturvitenskapenes språk' setter Øyvind Pålshaugen fokus på de vitenskapsteoretiske utfordringene som oppstår i bruken av språket som redskap for å formidle kunnskap. Har vi evnen til å formulere nye erkjennelser gjennom våre skrifter, eller preges våre forsøk av en trangsynthet som fører til at vi utilsiktet gjentar etablerte sannheter og uoppdagede myter innen kulturvitenskapen? Er vi aktive i vår egen språklige produksjon, eller lar vi oss lede av språkets iboende kraft? Boken tar ikke sikte på å gi klare svar, men ønsker å styrke leserens bevissthet omkring disse problemstillingene. Målet er at leserne skal bli bedre forberedt på å finne egne løsninger i skriveprosessen, og dermed bidra til utviklingen av vitenskapelig kunnskap.
