I har levd med døden som en konstant følgesvenn, en tilstand som preger hvert øyeblikk. Jeg utdeler den uten anger, men har aldri tillatt meg selv å føle, aldri latt meg selv oppleve hva det vil si å leve. Alt dette endres når jeg møter Atlas, Dash og Evren. Sammen skaper vi et bånd som er like sterkt som det er skrøpelig; jeg har makt over dem, men de besitter også en kraft over meg. De gir meg livsglede som jeg aldri før har kjent. Men i en verden hvor døden lurer rundt hjørnet, spør jeg meg selv: Kan vi virkelig blomstre sammen, selv midt i mørket?
