Jean Otth (1940-2013) var en banebrytende figur innen videokunst i Sveits. Allerede mens han studerte kunsthistorie og filosofi ved Universitetet i Lausanne, samt kunst ved Ecole cantonale d'art de Lausanne tidlig på 1960-tallet, begynte han å eksperimentere med det som da var et helt nytt medium. Han utnyttet dets visuelle potensial fullt ut. Fra starten av sin kunstneriske reise, som fortsatt var påvirket av malekunst, knyttet Otth sin praksis nært til fremveksten av ny teknologi. Hans arbeider ble snart stilt ut både i Sveits og på store internasjonale arenaer, som Biennale São Paulo i 1973, Venezia-biennalen i 1976, og Documenta 6 i Kassel i 1977. Gjennom hele karrieren blandet han immaterielle videoprosjekter med materielle realiteter, noe som ga ham muligheten til å utforske deres samspill. Otth stilte stadig spørsmål ved mediene han benyttet, og produserte grenseoverskridende verk som utfordrer betrakterens oppfatning og provoserer ønsker gjennom skjuling, omformulering og forflytning. Denne nye monografien er den første boken som noensinne er tilgjengelig på engelsk.
