Boken 'Taking Measures' har en dobbel betydning, som refererer både til målemetoder og til det politiske potensialet i makt og motstand. Gjennom historien, og frem til i dag, har film og video fungert som verktøy for måling innenfor områder som vitenskap, økonomi og politikk, og har vært benyttet i en rekke felt utover kunsten. Ved å anerkjenne disse bruksområdene ligger også muligheten for kunsten til å teste sin egen effektivitet i offentlige rom, samt å avdekke potensialet for motstand gjennom kunstnerisk handling. Denne boken har utviklet seg fra en rekke dialoger mellom kunstnere og forskere, som en del av forskningsprosjektet 'Exhibiting Film: Challenges of Format' ved Universitetet i Zürich. Den tar for seg spørsmål knyttet til mål og formater, både i innhold og design. Hvordan er film og video involvert i målepraksis og produksjon av kunnskap og bevis for nyttig forskning? På hvilken måte kan kunstnerisk praksis bidra til å synliggjøre disse involveringene?
