I denne grundige innledningen til den post-reformerte kirketopografien i Norge dokumenteres rundt 140 epitafier fra perioden 1550 til 1700, bevart fra ulike deler av landet. Hver epitafi er ledsaget av illustrasjoner, beskrivelser og korte biografier. Boken inkluderer også transkripsjoner av alle inskripsjoner samt deres oversettelser til engelsk. Epitafigenren var spesielt populær innen post-reformert lutheranisme, som også var tilfellet i Norge, i motsetning til de reformerte områdene i Europa. I tillegg til en omfattende innføring i den kulturelle, sosiale og geografiske konteksten for epitafiene, gir verket et dyptgående innblikk i (selv)representasjonen av de elitene som bestilte disse epitafiene. Boken identifiserer også de viktigste kunstnerne som fikk i oppdrag å produsere epitafiene i Norge. Hoveddelen av verket tilbyr en detaljert presentasjon av de bevarte epitafiene i Norges fire tidligmoderne bispedømmer og dekker et bredt spekter av motiv og symbolikk.