The Jews of Silence: A Personal Report on Soviet Jewry

Høsten 1965 sendte den israelske avisen Haaretz den unge journalisten Elie Wiesel til Sovjetunionen for å rapportere om livet til jødene som var fanget bak jernteppet. Wiesel beskriver hvordan han oppsøkte jøder som aldri hadde fått sine historier presentert av de sovjetiske myndighetene. I deres anonymitet kunne disse menneskene dele den virkelige tilstanden de levde under og avsløre om ryktene han hadde hørt var sanne eller ikke – om deres barn og barnebarn, til tross for alt, fortsatt ønsket å være jøder. Wiesel var på jakt etter svar på hva som måtte gjøres for å hjelpe, eller om de ønsket vår assistanse i det hele tatt. Det han oppdaget var sjokkerende: jødiske menn og kvinner, unge og gamle, i Moskva, Kiev, Leningrad, Vilna, Minsk og Tbilisi, var helt isolert fra omverdenen. De overvant sin frykt for det alltid tilstedeværende KGB for å spørre Wiesel om livet til jødene i Amerika, i Vest-Europa, og mest av alt, i Israel. De hadde svært lite kjennskap til jødisk historie eller kulturen rundt seg.