I november 1919 skrev Franz Kafka et brev til sin far, Hermann Kafka. Ifølge Max Brod, Kafkas litterære etterfølger, hadde Kafka faktisk gitt brevet til sin mor med instruksjoner om å overlevere det til faren, i håp om å rehabilitere et forhold som var preget av spenning og frustrasjon fra begge sider. I løpet av brevdialogen undersøker Kafka den dype inntrengningen i deres forhold, og han skåner verken sin far eller seg selv for de smertefulle sannhetene. For Kafka ble kommunikasjonssvikten mellom far og sønn et symbol på det større eksistensielle dilemmaet som preget mye av hans forfatterskap. Antageligvis innså Julie Kafka, hans mor, at gesten fra sønnen kunne være forgjeves, og hun valgte derfor å ikke levere brevet, men returnerte det i stedet til sin forfatter.
