Wellington-nedbøren i 1910 er fortsatt den dødeligste skredkatastrofen i amerikansk historie. I sin gripende fortelling tar Lauren Tarshis oss inn i fryktens rike, hvor en ung jente kjemper for å overleve det iskalde marerittet. Snøen raste ned raskere enn toglagene kunne rydde skinnene, og bygget seg opp i snødrift på opptil 6 meter. På Wellington jernbanestasjon i Cascade-fjellene satt to tog strandet, blokkert av snøskred i både øst og vest. Flere passasjerer våget seg ut i stormen i håp om å komme seg ned fra fjellet, men mange hadde ikke annet valg enn å vente ut uværet. Dager gikk, og snøen ble til regn. Så, like etter midnatt den 1. mars, rammet et lynstorm fjellet, og en ti fot høy snøbølge raste nedover. Togene rullet 45 meter ned, og 96 mennesker mistet livet i katastrofen. Wellington-skredet førte til drastiske endringer i jernbaneingeniørkunst. Tarshis forteller om styrken og motet til en ung kvinne i møte med denne tåkete skjebnen.
