Arianismen har blitt omtalt som den 'archetypiske kristne heresi' - en fornektelse av Kristi guddommelige status. I sin undersøkelse, nå utvidet med nytt materiale, argumenterer Rowan Williams for at Arius faktisk var en dedikert teologisk konservativ, hvis bekymring var å forsvare den frie og personlige karakteren til den kristne Gud. Hans 'heresi' oppsto fra forsøket på å forene tradisjonelt bibelsk språk med radikale filosofiske ideer og teknikker, og var fra starten av involvert i spørsmål om autoritet innen kirken. Dermed handlet krisen på tidlig 400-tallet ikke bare om Guds doktrine, men også om forholdet mellom keisere, biskoper og asketiske 'karismatiske' lærere i kirkens beslutningsprosesser. Williams reiser større spørsmål om hvordan heresi defineres og hvordan visse former for tradisjonalisme kan transformeres til heresi. Med en ny avslutning, der forfatteren reflekterer over hvordan hans synspunkter har endret seg eller forblitt de samme, samt en ny introduksjon, gir denne boken en dypere innsikt i denne komplekse teologiske debatten.
