I "Becoming Friends of Time" utforsker John Swinton en teologi om tid som oppfordrer oss til å endre vårt syn på tid som en gave og et kall. Tid er ikke en vare, og den skal ikke mestres; den er en gave fra Gud til menneskene, samtidig som den også er en gave som mennesker gir tilbake til Gud. Swinton tar opp viktige spørsmål som oppstår fra teologisk refleksjon rundt tid og funksjonshemming. Han utfordrer oss til å tenke nytt om doktriner for de som kanskje aldri vil kunne forstå Jesus intellektuelt, og å forestille oss disippelskap og kall for dem som har glemt hvem Jesus er. Videre vurderer han frelse for dem som, på grunn av nevrologisk skade, kan være én person i ett øyeblikk og deretter en helt annen i neste. Til slutt inviterer Swinton leseren til å reflektere over erfaringene til mennesker med dype nevrologiske handicap. Disse individene kan endre vår oppfatning av tid, gjøre oss i stand til å forstå de fruktbare rytmene av Guds tid og hjelpe oss med å leve på måter som er unike.
