I en verden preget av konstant bevegelse og forandring opplever mange av oss et behov for å være forankret. Denne lengselen har ført til at mange begynner å verdsette menighetssystemet og stiller spørsmål om nye kirker, enten de er friske uttrykk eller nyetableringer. Denne boken handler om instinktet til å danne kirker som er av og for et bestemt sted, og hva dette kan bety i en verden hvor sted er omstridt, sammenvevd og stadig i endring. Mest av alt er den et forsøk på å flytte samtalen bort fra de binære valgene mellom menighet eller ikke, ny eller arvet. Den presenterer en kraftfull og overbevisende visjon for en kirke som er nasjonal nettopp ved å være lokal; en visjon som kun kan realiseres når kirker kontinuerlig blir til stede i sine lokalsamfunn.
