Kroppen som et verktøy for å måle planetarisk skade. Et nervesystem under økende stress. I denne presserende samlingen av essays, som beveger seg fra det personlige til det politiske og tilbake igjen, utforsker forfatter, aktivist og migrant Jessica Gaitan Johannesson hvordan vi reagerer på kriser. Hun trekker paralleller mellom en spiseforstyrrelse og miljømessig neuros, undersøker farene ved en aktivistbevegelse som er bygget på ikke-familiedannelse, og dissekerer privilegiet i hvordan vi snakker om håp og mye mer. De synapsene som tenner mellom disse essayene knytter sammen essensielle fortellinger om respons og ansvar, fellesskap og valg, tilhørighet og kropper. De bærer med seg viktige signaler.
