Vinner av Nobelprisen i litteratur, Bob Dylans "Tarantula" er hans eneste skjønnlitterære verk, som utgjør en fascinerende blanding av strøm-av-bevissthet-prosa, sangtekster og poesi. Skrevet i 1966, fungerer denne samlingen som et tidsbilde av en turbulent epoke, samtidig som den gir leserne et unikt innblikk i Dylans kreative utvikling. Boken gjenspeiler Dylans bekymringer ved et kritisk vendepunkt i hans kunstneriske karriere, og viser frem fantasien til en folkepoesi som kombinerte menneskelighet og medfølelse fra sine folkemusikk-røtter med den lekne surrealismen fra moderne kunst. Med en blanding av sinne, humor og merkelige innslag, reflekterer både dikt og prosa i denne samlingen temaene som preger Dylans mest innflytelsesrike musikk: en følelse av protest, verbal lekfullhet og spontanitet, samt troen på den kunstneriske gyldigheten av å dokumentere hverdagslivets eksentrisiteter.
