I 1973 følger vi den egyptiske historikeren Dr. Shukri, som tilbringer et år med graduate-studier i Moskva – sentrum for den sosialistiske utopien. Gjennom hans blikk får leseren en innsiktsfull omvisning i den dystre stagnasjonen preget av Brezhnev-tiden i Sovjetunionen. Vi opplever et samfunn preget av etniske spenninger, pensjonister som strever med å ha råd til en boks kjøtt, og berusede menn som deler en flaske vodka på fortauskanten. Shukri beskriver også sin kirgisiske romkamerat, som inviterer sin russiske kjæreste til å bo i deres fire-manns rom, samt arabiske diplomater som bedriver svartebørshandel. Den russiske kvinnenes frigjøring står i kontrast til en underliggende usikkerhet, mens debattene blant arabiske studenter går rundt den geografisk fjerne Krigen i oktober 1973. Dr. Shukri dokumenterer alt dette i en nøktern og faktabasert stil som minner oss om Sonallah Ibrahims verk «That Smell», og han henter trøst fra de få tilgjengelige kildene til skjønnhet: klassisk musikk på LP, nyervervet russisk ordforråd, uimotståelig vakre kvinner og sterk georgisk te.
