"Orpheus in the Underworld" utforsker Theodor W. Adornos mindre kjente musikalske karriere og hans vellykkede musikkritikk. Adorno er anerkjent som en av det tjuende århundrets mest fremtredende samfunnsteoretikere. Selv om han er mest kjent for sin tilknytning til Frankfurtskolen og kritisk teori, startet Adorno sin karriere som komponist og musikkritiker. Denne omfattende og opplysende boken fokuserer på Adornos konkrete og umiddelbare engasjement med musikalske komposisjoner og deres tolkning i konsertsalen og andre steder. I arbeidet registrerer Adorno sine første møter med komposisjonene til den andre wienerskolen, før han integrerte dem i en bredere estetikk for musikk. Supplerende essays om Bela Bartók, Jean Sibelius og Kurt Weill gir innblikk i hans forståelse av komponister som ikke passet sømløst inn i det dialektiske skjemaet som ble foreslått i hans verk "Philosophy of New Music". I tillegg viser essays om innspilling og kringkasting Adorno i dyptgående engasjement med musikkens ulike medier.
