«Phantom Africa» er et av de mest anerkjente verkene innen fransk litteratur fra det tjuende århundre, og representerer en unik og uløselig sammensetning av sjangere. Boken fungerer som et dagboknotat av en manns reise, preget av hans egen opplevelse som en stadig foranderlig og dypt personlig reise. I denne fascinerende fortellingen kombinerer Michel Leiris melodrama, selvrefleksjon, ekstase og melankoli med en grundig dokumentasjon av den første franske statssponsede antropologiske ekspedisjonen til sub-Sahara Afrika. I 1930 var Leiris en ambisiøs poet som beveget seg bort fra den surrealistiske bevegelsen i Paris, da antropologen Marcel Griaule inviterte ham med på en etnografisk reise som strakk seg over Afrika fra 1931 til 1933. Under oppholdet opprettholdt Leiris de offisielle notatene for ekspedisjonen, men han fylte også sin private dagbok med detaljerte beskrivelser av aktiviteter og hendelser for hver dag, samt sine personlige inntrykk, sinnstilstander, bekymringer, drømmer, og til og med erotiske fantasier. Da han kom tilbake til Frankrike, valgte han å ikke lage en mer tradisjonell rapport, men i stedet skape et verk som bærer preg av hans indre liv og opplevelser på denne bemerket reisen.
