I over tre tiår har kunstneren William Kentridge dykket ned i temaer som subjektivitet, revolusjonsmuligheter, opplysningstidens arv i Afrika, samt tidens natur. Kentridges kreative arbeid har utfordret grensene for de mediene han benytter seg av. Hans verker gir betrakteren en unik anledning til å utforske tradisjoner innen landskap og selvportrett, samt grensene for representasjon og mulighetene som ligger i animert tegning og kunstens arbeid. Tidligere har det ikke vært tilgjengelig en grundig veiledning til å forstå det fulle spekteret av hans kunst. I løpet av fem dager satt Kentridge sammen med Rosalind C. Morris for å utforske sitt kunstneriske uttrykk. Resultatet er boken "That Which Is Not Drawn", som inneholder en omfattende samtale og dyp undersøkelse av kunstnerens teknikker, samt de psykologiske og filosofiske grunnlagene for hans arbeid. I disse sidene forklarer Kentridge de sentrale bekymringene i sin kunst, inkludert verdiene knyttet til bastardi, etikken rundt midlertidighet og kunstens natur.