I sin enestående nytolkning av den kristne tradisjonen viser Giorgio Agamben hvordan Edens hage alltid har vært et symbol på menneskets sanne natur. Hva skjedde med paradiset etter at Adam og Eva ble kastet ut? Selv om dette spørsmålet kan virke som en teologisk nyanse eller til og med en spøk, bruker Agamben det som utgangspunkt for en grundig utforskning av menneskets essens og mulighetene for politisk transformasjon. Mens tidligere teologer så på utvisningen som midlertidig, gjør Augustins doktrine om arvesynd den permanent, og omformer menneskeheten til en paradoksal skapning som er helt fremmedgjort fra sin egen natur. I dette perspektivet er det ingen vei tilbake til paradiset, bare håpet om et messiansk rike. Likevel har det alltid vært tenkere som har trosset denne oppfatningen.
