«De omflakkende skygger» er et dristig og eventyrlig litterært verk som utforsker forholdet mellom lesing, skriving, seksualitet og død. Dette er den første boken i Pascal Quignards serie «Det siste kongedømmet» og kan betraktes som en dyp refleksjon over lesing og skriving, der disse tilsynelatende uskyldige aktivitetene settes i et gripende forhold til livets mest grunnleggende aspekter. Skriving og lesing kan faktisk knyttes til vår dyreliknende natur og våre kunstneriske streben, til primale krefter og kulturelle fascinasjoner som vedvarer gjennom tidene. Quignard vever sammen historiske anekdoter, folkeeventyr fra både øst og vest, mytiske fragmenter og spekulative historiske rekonstruksjoner med stor dyktighet og oppfinnsomhet. Verket er skrevet i en musikalsk stil som er nært beslektet med Couperin, hvis klaverkomposisjon «Les Ombres errantes» gir boken sitt navn. Resultatet er et litterært verk som gjenklanger i sinnet lenge etter at man har lagt det fra seg. «De omflakkende skygger» er en sjelden og fantastisk bragd som etterlater et varig inntrykk.
