Sandro Penna regnes som en av de mest betydningsfulle italienske poetene fra det tjuende århundre. Født og oppvokst i Perugia, tilbrakte han det meste av livet sitt i Roma. Som en åpen homofil uttrykte Penna sin kjærlighet til menn gjennom vers som stråler av lyrisk eleganse. Hans skriving veksler mellom lekne og melankolske toner, men er alltid fylt med lys og håp. Med en dyktig balanse mellom tradisjonell italiensk poesi og mer urban tematikk, skaper Penna tette, konsentrerte dikt som jubler over kjærligheten og den intense opplevelsen av Eros, samtidig som han finner det ekstraordinære i hverdagslivets enkelhet. I hans poesi finnes det noe gammelt, med spor av etruskisk eller gresk tradisjon, selv om landskapet oftest er preget av Roma: sensuelt, men strengt; skiftende, men solid; utilgjengelig, men likevel tilgjengelig, med et Sphinx-lignende og solfylt smil. Pennas Roma er evig; en mytisk og dekadent by som minner om Paris eller Alexandria. I bakgrunnen høres ekkoene fra Rimbaud, som bidrar til dybden av Pennas poetiske uttrykk.
