I "Unreliable Truth" tar Murdock utgangspunkt i ideen om at hukommelse ikke er annet enn "et perspektiv." Hun dykker ned i det gjentatte spørsmålet som både forfattere og lesere av memoarer ofte stiller seg: Hva skjedde egentlig? Inspirert av identitetstapet som fulgte med morens kamp mot Alzheimers sykdom og de påfølgende tapte minnene, foreslår Murdock at det kanskje ikke er den troverdige nedtegnelsen av fortiden som gir styrken til en memoar. I stedet rettes fokuset mot de grunnleggende elementene i skriveprosessen for memoarer og den selvrefleksjonen som kreves for å bringe bevissthet om livets underliggende mønstre. Denne gripende avhandlingen om hukommelsens korrupternhet, villet identitet, og selvet slik det reflekteres gjennom memoarens linse, appellerer til alle som er tiltrukket av denne mest intime sjangeren. Boken gir også verktøy for å utforske selvet og sjelen gjennom personlig narrativ.
