Boken «El beso de la mujer araña» er en bemerkelsesverdig roman som befestet Manuel Puigs internasjonale anerkjennelse. Den utforsker et gripende vennskap mellom to fanger i en boanersk fengsel, der kjærlighet til film og politiske idealer veves sammen. Romanen er bygget opp av en rekke dialoger som utspiller seg mellom de to hovedpersonene, Molina og Valentín, som deler en fengselscelle. Molina er en fantasifull homofil mann som begynner å fortelle Valentín, en idealistisk politisk aktivist, om gamle melodramatiske filmer. Disse historiene brukes som en flukt fra de traumer og de torturmetodene som politiet under diktaturet påfører Valentín. Puig utforsker dybden av karakterene ved å benytte popkulturelle elementer som en speiling av deres indre liv. Dette intense samspillet mellom de to mennene fører til en bemerkelsesverdig indre forandring, som til slutt resulterer i et utvidet tilbud av selvoppofrelse, der de virkelig blir seg selv.
