I "Sentimental Empiricism" tar Davide Panagia for seg arven etter radikal empirisme og moral sentimentalisme fra det attende og nittende århundre, og hvordan dette har formet den intellektuelle utviklingen hos den generasjonen av franske tenkere etter krigen. Deres arbeid har preget diskusjoner innen humaniora på den engelsktalende siden, ofte under betegnelsen 'fransk teori'. Boken begynner med å undersøke hva som har blitt oversett i mottakelsen av denne litteraturen i de engelskspråklige akademiske miljøene, ved å fokusere på hvordan det pedagogiske klimaet i Frankrike har påvirket forholdet mellom kirke og stat, spesielt i forbindelse med debatter om lesevaner, estetikk knyttet til mimesis, fransk imperialisme og republikkens universalisme. Videre vurderer Panagia hvordan tenkere som Jean Wahl, Simone de Beauvoir, Gilbert Simondon, Gilles Deleuze og Michel Foucault utvikler en sentimental empirisk kritisk filosofi. Denne tilnærmingen skiller seg fra tradisjonell dialektisk kritikk og utfordrer de metafysiske premissene for iboende relasjoner, slik de har blitt formulert innen den aristoteliske tradisjonen.
