Med en innledning av Angus Calder, får vi en dypere forståelse av T.E. Lawrences mesterverk, 'Seven Pillars of Wisdom', som blir beskrevet som en av de viktigste beretningene om krigserfaringene fra Første Verdenskrig. I innledningen påpeker Calder at Lawrence' yngre brødre, Frank og Will, mistet livet på vestfronten i 1915. Boken, skrevet mellom 1919 og 1926, skildrer den radikalt forskjellige kampanjen mot tyrkerne i Midtøsten. Her møter vi grusomme handlinger av hevn og brutalitet, som ender i en ekkel virkelighet i et 'sykehus' i Damaskus, fylt med stank og lik. 'Seven Pillars of Wisdom' er ikke en glorifisert fortelling om imperialisme, men en kompleks litterær prestasjon som hever seg over det ordinære og plasserer seg i tradisjonen til store forfattere som Melville og Dostojevskij, sammen med verkene til Yeats, Eliot og Joyce.
