I sin siste bok, "No More" (C'est Tout), mediterer Marguerite Duras med en intens poetisk styrke over livets store temaer; død, kjærlighet og hennes livs litterære arbeid. Duras utforsker sammenhengen mellom sex og død, et evigvarende tema i hennes verk, og formidler overbevisningen om at absolutt kjærlighet er både nødvendig og umulig å oppnå. Ingen av hennes bøker fanger denne ideen med så stor kraft og intensitet som nettopp "No More", en tekst hun skrev i året før sin død, helt frem til få dager før hun forlot livet. "No More" er litteratur uten ornamentikk; det er et rop fra dypet av Duras' eksistens som feirer livet i et opprør mot døden som hun visste nærmet seg. Samtidig er det hennes livlige hilsen til døden. Boken er så ren som poesi, der ordene og tankene sirkulerer i hypnotiske anfall av klarhet, fortvilelse og støy. Den samlede effekten er både urovekkende og, til tider, smertefullt sann.
