I de tidlige morgentimene den 15. april 1912, etter at det praktfulle skipet Titanic hadde delt seg i to, kjempet 1.500 menn, kvinner og barn for å overleve i det iskalde Atlanterhavet. Havet var fylt med skrikene fra de overlevende. Da skipet sank til havets bunn og de gjenværende passasjerene gradvis døde av hypotermi, senket det seg en dødelig stillhet over havet. Likevel fortsatte ekkoene fra den natten å gjalle gjennom livene til de 705 som overlevde. 'Shadow of the Titanic' forteller de ekstraordinære historiene til noen av de som kom seg unna katastrofen. Selv om vi tror vi kjenner historien om Titanic – det berømte usynkelige skipet som traff et isfjell på sin jomfrutur fra Storbritannia til Amerika i april 1912 – er det lite som er skrevet om hva som skjedde med overlevende etter tragedien. Hvordan formet tapet av skipet livene til de som overlevde? Hvordan følte de som ble reddet for dem som omkom? Og hvordan husket de den forferdelige natten, en katastrofe som har blitt sammenlignet med de største tragediene i historien?
