I London i 1770 bemerket Georg Christoph Lichtenberg (1742–1799) at 'hva et verk kunne skrives om Shakespeare, Hogarth og Garrick! Det er noe liknende i genialiteten til alle tre.' Mer enn to og et halvt århundre senere tar Robin Simons høyst originale og opplysende bok opp denne utfordringen. William Hogarth (1697–1764) og David Garrick (1717–1779) knyttet tett bånd til Shakespeare, og de representerte et forhold mellom skuespill, maleri og fremføring som har vært forstått siden antikken. Dette forholdet formet reglene for historiesping som ble utarbeidet av Académie royale i Paris på 1600-tallet, der historiesping ble ansett som den høyeste kunstform: et bilde som illustrerer et øyeblikk fra bare noen få linjer i en ærverdig tekst. Hogarths verk 'David Garrick som Richard III' (1745) omdefinerte disse ideene ved at det, til tross for at det så ut som et historiesping, også var et portrett av en skuespiller i aksjon. Med dette verket etablerte Hogarth sjangeren teatermaleri.
