"Genjokoan" er en sentral tekst i Dogen Zenjis mesterverk, "Shobogenzo", skrevet av grunnleggeren av japansk Zen, Eihei Dogen (1200-1253). Denne boken er kjent for sitt konsise og poetiske språk som berører mange av de tidløse temaene innen Zen. Spesielt fokuserer "Genjokoan" på forholdet mellom praksis og erkjennelse, og gir leseren en dypere forståelse av Zen-praksisen. Boken utfordrer tradisjonelle oppfatninger og inviterer til refleksjon over hva det betyr å praktisere Zen og oppnå indre innsikt.
