"Dhammapada", oversatt av Gil Fronsdal, er en av de mest leste buddhistiske skriftene og har en bred tilhengerskare, både blant buddhister og ikke-buddhister. Denne klassiske teksten, som stammer fra de tidligste periodene av buddhismen i India, formidler de filosofiske og praktiske grunnpilarene i den buddhistiske tradisjonen. I teksten presenteres to tydelige mål for å leve et åndelig liv: det første er å oppnå lykke i dette livet (eller i fremtidige liv); det andre målet er å oppnå åndelig frigjøring, frihet og absolutt fred. Mange av hovedtemaene i versene presenteres i dikotomier eller par, som for eksempel sorg og lidelse mot glede; utvikling av sinnet i stedet for å være negligent med hensyn til ens mentale holdning og atferd; dyktig handling mot feil handling; og det å være sannferdig mot det å være bedragerisk. Formålet med disse kontrastene er enkelt å beskrive forskjellen mellom hva som fører til ønskelige utfall og hva som ikke gjør det. I århundrer har denne teksten vært studert i sitt opprinnelige pali-språk, ansett som kanonisk.
