Diamond Sutra, skrevet i India på 400-tallet e.Kr., er et av de mest verdifulle verkene innen buddhistisk litteratur og det eldste eksisterende trykte boken i verden. Den er kjent som Diamond Sutra fordi dens lære beskrives som diamanter som skjærer bort all dualistisk tenkning. Dette frigjør individet fra vedlegg til materielle gjenstander og fører en nærmere til opplysningens bredde. Sutraen er presentert som en samtale mellom Buddha og en av hans disipler, og den kaster lys over dype filosofiske innsikter. Sutraen av Hui-neng, også kjent som Plattform Sutra, inneholder en selvbiografi av en sentral skikkelse i zenhistorien og noen av de mest betydningsfulle passasjene i zenlitteraturen. Hui-neng (638-713) var den sjette patriarken av Zen i Kina, men blir ofte sett på som den sanne faren til Zen-tradisjonen. Han var en fattig, analfabetisk vedhuggere som angivelig oppnådde opplysning da han hørte en recitasjon av Diamond Sutra. Sammen presenterer disse to skriftene de sentrale læresetningene i zen-buddhismen.
