Florbela Espanca (1894-1930) er en av Portugals mest anerkjente poeter, kjent for sin gripende poesi som uttrykker lengsel, kjærlighet og seksuell frigjøring, satt mot bakteppet av mellomkrigstidens 'années folles'. Denne tospråklige antologien gir engelsktalende lesere muligheten til å oppdage hvorfor Espanca fortjener å bli hyppigere anerkjent i litteraturhistorien. Etter hennes tragiske bortgang i 1930, utviklet Espanca seg raskt til en legende, takket være en fascinerende kombinasjon av hennes turbulente liv og en rekke karakteristiske sonetter som veksler mellom dyp fortvilelse og en strålende livslust. Boken er nøye redigert av Cláudia Pazos-Alonso, med oversettelse av Simon Park og illustrasjoner av Margarida Fleming.
