I boken 'Sharing the Fire' tar Luce Irigaray for seg et sentralt tema: forskjellen mellom kjønnene. Hun kritiserer Hegel for ikke å gå tilstrekkelig dypt inn i spørsmålet om gjensidig begjær, som hun mener er essensielt for vår utvikling som virkelig menneskelige vesener. Irigaray peker på at Hegel overser den dialektiske prosessen knyttet til sensitivitet og sanselighet, et aspekt som er nødvendig for å skape en åndelig forbindelse mellom to menneskelige subjektiviteter som er bestemt av naturen på forskjellige måter. Dette er viktig for å sikre en sammenheng mellom kropp og ånd, natur og kultur, samt det private og det offentlige liv. Hegels tilnærming fragmenterer menneskelig subjektivitet inn i lengsler etter kunst, religion og filosofi, og mister dermed den enheten som oppnås gjennom en lengsel etter det Absolutte, født av et begjær etter hverandre som forskjellige. Irigaray fremhever også at vår tid er annerledes enn Hegels epoke, og krever en ny vurdering av aspektene ved menneskelig subjektivitet. Dette er avgjørende for å overvinne det nihilismen som finnes i vår tradisjonelle metafysikk, uten å havne i en enda verre form for nihilisme som følge av mangel på dypere forståelse.
