Opplevelsen av ensomhet er like universell som sult eller tørst, men fordi den påvirker oss mer intimt, er vi ofte mindre tilbøyelige til å snakke om den. Hvem har vel ikke kjent på den gnagende smerten av ensomhet? Frykten for å være alene fører med seg lidelse og kan til og med inspirere til ubetenksomme handlinger. Gjennom tidene har dette vært en felles erfaring. Ingen stemme er mer lumsk enn den som hvisker til oss: 'Du er uopprettelig alene, ingen lys vil trenge gjennom din mørke.' Den grunnleggende erklæringen i kristendommen er å avsløre denne stemmen som en løgn. Kristendommens essens utfolder seg i vissheten om at den ultimate virkeligheten, kilden til alt som eksisterer, er en personlig realitet av fellesskap, snarere enn en abstrakt metafysikk. Mennesker, skapt 'i Guds bilde og likhet', bærer preg av det opprinnelige fellesskapet som er inngravert i deres vesen. Når våre sjeler og kropper roper etter en annen, er det ikke et tegn på sykdom, men derimot et tegn på helse. Dette indikerer en arbeidsprosess for potensiell glede som kunngjøres. Vi blir minnet om hva vi har i oss å bli, og om at vårt arbeid kan føre oss dit.
