I debutkolleksjonen «Make Us All Islands» tar Richard Georges oss med på en poetisk reise gjennom en historie som er dypt begravd i havets uforutsigbare bølger. Gjennom et rikt og sanselig språk utforsker disse diktene temaer som glemte migrasjoner, skipsforlis og personlige opplevelser, alt lokalisert i de omstridte områdene mellom havet og stranden. Som Vladimir Lucien beskriver det, er stemmen i diktene emosjonell og sammensatt, uten selvbevisst stil eller ego, og gir oss en følelse av tilknytning til en større havhistorie og våre egne ensomme 'i-lands'. Andre Bagoo påpeker at i disse sidene leder alle veier til havet uten noen fast rute. Guder faller, glemte stier vender tilbake og vår eksistens blir utspilt i en poetisk symfoni av separasjon og forsoning. Gjennom denne samlingen viser Georges at menneskeheten er en felles forfatter av livets fortellinger. Diktens skjønnhet stiger som koralløyer, og rettferdighet blir oppnådd. Med en evne til å synge 'lys inn i melankolien', vekker Georges oss fra apatien med sitt gripende og visuelle språk.
