'Krysningen mellom teologi og poesi er et ladet møtested, og, om jeg kan si det, en disiplin. Likevel finnes det en generøsitet og letthet i Milbanks vers: en harmoni både i teksten og i den lyse stunden av generøs forståelse. Dette gjør at disse stramme tekstene stemmer overens med Trahernes følsomhet. 'Modenhet rasler,' men det er lyshet som hersker her, blant 'fremmede og likevel kjente skapninger:' en kormyr, en rømning jaguar i skogen, en hvit katt om høsten, 'bøkebark' som 'synger stille.' Disse strålende diktene renner over av skapelse og takknemlighet.' -G.C. Waldrep
