Boken "The Science of the 1st Person" tar for seg kjernen i vår religiøse opplevelse, nemlig opplysning (som handler om å finne sannheten om seg selv), og vitenskap (som dreier seg om å avdekke sannheten om andre fenomener), samt forholdet mellom disse to. Forfatteren argumenterer for at opplysning er mer vitenskapelig enn vitenskap i seg selv; uten opplysning blir vitenskapen bare et halvhjertet forsøk, fylt med motsetninger og uløselige problemer, både teoretiske og praktiske. Boken viser hvordan det å vende blikket mot 'betrakteren' – den 1. person som er i enden av ditt mikroskop, teleskop eller briller – bidrar til å løse disse motsetningene. Gjennom 37 eksempler fra et bredt spekter av fagområder som fysikk, matematikk, semantikk, epistemologi og psykoterapi, illustrerer den at det ikke finnes noen annen vei enn opplysning for å oppnå forståelse og funksjonalitet. Leseren vil oppdage at opplysning ikke er et uoppnåelig mysterium, men snarere en helt naturlig og umiddelbar opplevelse.
