I de tidlige moderne århundrene utarbeidet flere europeiske stater banebrytende forskrifter for å beskytte det de anså som "arv" – det vil si antikviteter, monumenter og malerier som ble ansett som viktige for landets prakt. Disse tidlige protokollene har hatt en betydelig innvirkning på utviklingen av juridiske og estetiske tilnærminger til vernet av arv i nyere tid. I denne boken undersøkes lovgivningen fra både en juridisk og kunsthistorisk vinkel for å forstå hvordan kulturelle, politiske og sosiale faktorer påvirket innføringen av de første systemene for å beskytte "verdifulle artefakter" i det tidlige moderne Europa. Gjennom sammenligning av begreper og praksiser utviklet i ulike stater, kartlegger fortellingen opprinnelsene til lovgivningen for vern av arv, og kaster lys over den gradvise utviklingen av nye definisjoner av "antikk", "kunstverk" og "monument" i lovene som ble gitt mellom 1400-tallet og 1700-tallet. Den andre delen av boken inneholder transkripsjoner av disse forskriftene.
