Boken 'City Gates in the Roman West' av Cornelis van Tilburg utforsker ulike aspekter ved byporter i det vestlige romerske imperiet, inkludert områder som Italia, Spania, Gallia, Tyskland og Storbritannia. I disse landene finnes det mange romerske byporter, hvorav flere fortsatt er i god stand, som for eksempel Porta Nigra i Trier og Porta Appia i Roma. Romerske byporter, lik de fra middelalderen eller tidlig moderne tid, hadde ikke en enhetlig design, men viser en utvikling over tid og avhengig av forholdene. I enkelte tilfeller fremstår de som enkle, smale passasjer som var lette å forsvare, mens de i andre tilfeller er imponerende monumentale komplekser som var tilpasset økt trafikk. Disse portene kan sammenlignes med triumfbuer, da begge tjente som symboler på 'urbanitas' og uttrykte romersk makt. I tillegg til å fungere som en del av byens forsvarssystem og veiinfrastruktur hadde byportene flere andre funksjoner. I mange tilfeller bidro de til forsyning av drikkevann og fjerning av avløpsvann, og de var også knyttet til sosiale og kulturelle aktiviteter.
