I det andre millennium f.Kr. ble gravingen etter kobbermalm på Great Orme i Wales en sentral del av europeisk forhistorisk industri, og skapte en av de største bevarte kobbergruvene fra denne perioden. Malmen som ble hentet ut fra gruven, ble smeltet om til metall og deretter arbeidet til en variert og rik produksjon av kobber- og bronzeobjekter, kjennetegn for bronsealderen i Storbritannia og Europa. Denne boken presenterer en original syntese og nytolkning av den kompliserte forhistoriske arkeologien ved Great Orme-gruven. Gjennom en grundig og omfattende analyse, basert på tidligere upubliserte data, undersøker den hvor, når og hvordan gruvedrift foregikk på dette betydningsfulle stedet i bronsealderen. Forfatteren trekker på en rik kunnskapsbase om arkeologien i det samtidige landskapet samt praksisene knyttet til metallproduksjon og -behandling, for å utforske den sosiale naturen ved forhistorisk gruvedrift. Det blir presentert observasjoner og dratt konklusjoner om hvem som deltok i gruvearbeidet, karakteren av de sosiale relasjonene i gruven, forbindelsen mellom gruveaktivitet og identitet, samt hvordan gruvedrift påvirket samfunnet.
